Har du noen gang....

........... følt deg kjempedum, feig og at du piner deg selv mer enn du må???

Ja- det er vel kanskje det jeg har gjort den siste uka... men når man en gang har så innmari skrekken for lyder, lukter og alt det andre som hører med en tannlege.... ja da kan man holde ut mye...
Ja - sånn er det med den saken... først var jeg jo bare sliten etter messa - men så satte tannpinen inn.
Bare det å komme seg så langt å få ringt brukte jeg over en hel dag på... motet sviket i takt med smerten som økte... Jeg møtte stadig en blid stemme på telefonen i går - bare at det var en telefonsvarer......
Da jeg prøvde igjen i dag - var samme blide telefonsvarer på jobb, så da var det bare å kaste seg ut i det - prøve en ny tannlege..... ussj... kaldsvetten og klam var jeg - men også her ble jeg møtt av en blid og hyggelig stemme - men denne var levende!!! ÅÅ - ja - jeg trenger ikke si no mer... hun ble redningen min!
Først fikk jeg time på mandag, og så svart på det og ringte fastlegen min - som skrev ut litt "helgeknask" - men i det jeg hentet de - ringte de fra tannlegen og vips så satt jeg i stolen. En ung sjarmerende mann (like nygift som meg...) - som tok seg god tid og forklare nøye! Det hjelper på en sart sjel.
Nå blir det lite scrappesaker på meg framover ... fy så dyrt det er hos tannleger!
Dette er ikke mine tenner - de tar seg fortsatt ikke ut på nærbilde.... *flirer litt skamfull*